Syng vind i skog ei visa varm
om alle
vandringsmenn på jord.
Djervt va vårt mot den første ferd
og vin og sang fløyt
der me fòr.
På ryggen bar me ulik bør
Me sang i nord, me lo i sør.
Ein
skar med kniv, ein hogg med sverd.
Ein skøyt med ord.
Syng vind i skog ei visa
kvass.
Vidt fòr me om med sultne sinn.
Men veien bar som oftast vill,
og alt va
skrift i sand og vind.
Den sæd me ødsla falt på grus
og nærte sjelden armods
hus.
Mot kvelden satt me rundt vår ild
med bleike kinn.
Syng vind i skog ei
visa mild.
Gress lukke seg om våre fà r.
Ei kjølvannsstripa over hav
glei
bort som gåter uten svar.
Syng vind, stryk ut vår skrift i sand.
Du e jo sjøl en
vandringsmann.
Men takk for turen, du som gav,
og du som tar.