Den første morgentime er i
rute
for natten er blitt gråhåret og blek.
NÃ¥ holder verden pusten sin der
ute
og månen er en gyllen tankestrek.
NÃ¥ er det sent. NÃ¥ er det
tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
NÃ¥ svinger heksen seg i siste
dansen,
og skyggene er skygger mer enn før.
Snart vekker solen verden ut av
trancen,
mens trollet sprekker og vampyren dør.
NÃ¥ er det sent. NÃ¥ er det
tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
En dannet bil slår blikket ned i
svingen.
Der står en grønnøyd hulder uten klær.
Hu var der visst! Men nei,
nå er der ingen.
Hun flyktet mellom natt og dag og trær.
NÃ¥ er det sent.
NÃ¥ er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.
Den dømte ber for
aller siste gangen
før han blir tatt med utenfor og skutt.
Mens munken gjør seg klar
til morgensangen,
slår solen til – og nok en døgn blir brutt.
NÃ¥ er
det sent. NÃ¥ er det tidlig.
Se, månemannen bukker dypt og stilig.